Fakta om rus i trafikken
Publisert: 30. oktober 2022
Publisert: 30. oktober 2022
De siste årene har i underkant av 25 prosent av dødsulykkene vært ruskjøringsulykker. Rundt 10 000 førere blir hvert år anmeldt, mistenkt for ruspåvirket kjøring.
På denne siden finner du fakta om ruskjøring i Norge de siste årene. De ferskeste tallene tilgjengelig er for 2022, da ulykkesanalyserapporten fra Statens vegvesen kommer påfølgende år. Tallene for 2023 er forventet rundt september 2024.
I 2022 omkom totalt 116 personer i trafikkulykker. Det er 50 prosent økning fra året før. I 20 prosent av disse dødsulykkene (21 ulykker) har ruspåvirkning sannsynligvis vært medvirkende faktor. Av de 21 dødsulykkene med rus var 13 med alkohol, 4 med blandingsrus og 4 med annen type rus.
I 2021 omkom derimot 80 personer i trafikken. Herav ble 77 obdusert. I 18 prosent av dødsulykkene (14 av totalt 76 ulykker) har ruspåvirkning vært en medvirkende faktor. 16 personer ble drept i disse ulykkene.
Flere artikler om rus i trafikken kan du lese her eller på vår Facebook-side.
Totalt 23 personer omkom i de 21 dødsulykkene med rus i 2022. Kategorien der rus hos den utløsende trafikantgruppen er medvirkende faktor, var fordelt slik:11 personbilførere, 3 MC-førere, og 3 el-sparkesyklister, 1 syklist, 1 ATV-fører, 1 traktorfører og 1 fotgjenger. Av de 21 dødsulykkene med rus var 13 med alkohol, 4 med blandingsrus og 4 med annen type rus.
Av disse 21 dødsulykkene var det 13 utforkjøringsulykker, 5 møteulykker, 2 fotgjengerulykke og 1 «andre ulykker». 10 av dødsulykkene med rus skjedde om sommeren (juni, juli og august).
(Kilde: Statens vegvesen UAG-rapport)
… se mer…
… se mer…
I 22 % av dødsulykkene i perioden 2005 – 2020 har ruspåvirkning vært en medvirkende faktor. Andelen av dødsulykkene hvor ruspåvirkning har vært medvirkende faktor har variert en del over tid. Etter en nedgang fra 2008 til 2011, økte andelen i 2012, for så igjen å gå ned i 2013. I 2014 til 2016 har andelen økt. Det er grunn til å anta at det reelle omfanget av ruspåvirket kjøring i perioden er større, ettersom det fram til 1. mai 2020 ikke var krav om rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte. Det blir heller ikke tatt utvidet blodprøve av alle innblandede førere.
Informasjonen er hentet fra Dybdeanalyser av dødsulykker – UAG.
Etablering av faste grenser for påvirkning av andre stoff enn alkohol
Norge var først ute med å etablerer faste grenser for påvirkning av andre stoff enn alkohol. Dette skjedde allerede i 2012. Forut for dette ble det laget en rapport om Forslag til forbudsgrenser og straffeutmålingsgrenser for påvirkning av andre stoff enn alkohol.
Innføring av faste grenser for andre stoffer enn alkohol vil redusere behovet for sakkyndige uttalelser med vurdering av individuell påvirkning i denne type straffesaker. Grenseverdiene er knyttet til et enkelt stoff og ikke til kombinasjoner av stoff. De foreslåtte grensene skal ikke benyttes i saker hvor personer kan framvise gyldig resept som dokumenterer medisinsk bruk. Slike saker vil fortsatt bli vurdert etter dagens system med individuell sakkyndig vurdering av eventuell på virkning.
De faste grensene er basert på vitenskapelige vurderinger av påvirkning som kan ses etter enkeltinntak av rusmiddel/legemiddel hos ikke tilvente individer. Det vil ikke tas hensyn til toleranseutvikling eller avvikende omdanning eller liknende hos den enkelte person.
Les mer om trafikkulykker og rus på Oslo universitetssykehus sine sider.
Kronikk: Antall rusdrepte i trafikken kan reduseres – Samferdsel (toi.no)