Høy forekomst av blandingsrus hos THC-positive ulykkesinvolverte førere
NyheterPublisert: 16. mars 2023
Forfatter: Nils Erik Gyland
En ny studie fra Oslo universitetssykehus HF viser at blodprøver av førere som har vært involvert i trafikkulykker og testet positivt for cannabis, ofte har høy frekvens av andre stoffer i blodet.
Bruk av cannabis er forbudt i Norge. I 2022 oppga 5,5 % i aldersgruppen 15 – 64 år at de hadde brukt cannabis det siste året. Dette er betraktelig lavere enn i mange andre land som Spania og Italia der andelen har ligget på litt over 10 %. Til tross for den lave bruken i samfunnet generelt, er likevel Tetrahydrocannabinol (THC, virkestoffet i cannabis) det hyppigst påviste narkotiske stoffet hos førere som er pågrepet for ruskjøring.
Det er vanskelig å fastslå hvor farlig cannabis-påvirkning er for trafikksikkerheten fordi det er store variasjoner på individnivå. Man vet fra tidligere studier at kombinasjon av alkohol og cannabis fører til større kognitiv svekkelse, flere farlige fører-handlinger og høyere ulykkesrisiko, sammenlignet med bruk av ett av rusmidlene alene.
Undersøkelsen
Formålet med undersøkelsen var:
- Se på omfanget av blandingsrus (bruk av alkohol, narkotika eller trafikkfarlige legemidler i tillegg til cannabis) blant førere med THC-verdier over lovlig grense.
- Utforske betydningen av THC i disse sakene i forhold til alder, kjønn og kombinasjonen av påviste stoffer.
- Undersøke viktigheten av THC sammenlignet med andre stoffer i trafikkulykker der fører hadde inntatt flere stoffer.
Utvalget i undersøkelsen var førere involvert i trafikkulykker som ble mistenkt for kjøring under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol i perioden 2013 – 2020, unntatt ulykker med dødelig utfall. 10.520 blodprøver ble undersøkt. 20 % av disse (2133 tilfeller) hadde THC-konsentrasjoner over lovlig grense (0,004 mikromol/liter, tilsvarende 1,3 ng/mL).
Fordeling blandingsrus
I 16 % av de 2133 ulykkene hadde fører kun THC i blodet. Det vil si at i 84 % (1792 førere) av de 2133 ulykkene var det snakk om blandingsrus med cannabis og alkohol og/eller andre psykoaktive stoffer over lovlig grense.
For disse 1792 førerne var fordelingene på andre stoffer i tillegg til THC som følger:
- 33% testet positivt for alkohol.
- 60,6% testet positivt for beroligende midler (beroligende medisiner, sovemedisiner, GHB).
- 9,5% testet positivt for opioider (morfin, metadon, subutex, oksykodon).
- 38,2% testet positivt for sentralstimulerende midler (amfetamin, kokain, ecstasy).
- 30,7% testet positivt for ett annet stoff enn THC.
- 29,5% testet positivt for to andre stoffer enn THC.
- 24,1% testet positivt for tre eller flere andre stoffer enn THC.
- Den vanligste kombinasjonen av rusmidler var THC, beroligende midler og sentralstimulerende midler (22,9%).
- Den nest vanligste var THC og alkohol (14,1%).
- Den tredje vanligste var THC og beroligende midler (14,1%).
- Den fjerde vanligste var THC, alkohol og beroligende midler (11,9%).
Blandingsrus var mest vanlig blant førere over 24 år (figur 1). I tilfeller der det kun ble påvist THC, var mengden THC høyere enn i tilfeller med blandingsrus.
De aller fleste narkotiske stoffer hadde negativ sammenheng med høye THC-konsentrasjoner. Det betyr at høye THC-konsentrasjoner ofte viste lavere konsentrasjoner av andre stoffer og visa versa. Dette var spesielt tydelig mellom THC og amfetaminer over høyeste sanksjonsnivå (0,12 ng/mL). Dermed kan det tolkes dit hen at THC-påvirkning virker å ha bidratt oftere til svekkelser av kjøreferdigheter der det var lave eller ingen konsentrasjoner av amfetaminer, fordi THC var det dominerende rusmiddelet.
Tids- og aldersfordeling
Funn av THC over lovlig grense var relativt likt på hverdager og helger med litt over 20 % av tilfellene. Det var likevel større forskjeller når man fordeler døgnet ytterligere. På hverdager mellom kl. 10.00-15.59 viste 16,3 % av prøvene THC, mot 24,7 % av prøvene mellom kl. 22.00-03.59.
Kombinasjon av alkohol og THC var mest vanlig på natten og tidlig morgen i helger.
Som tidligere nevnt var majoriteten av de som kun var påvirket av THC høyere blant førere under 24 år. Andelen som testet positivt for THC i tillegg til sentralstimulerende midler og opioider økte med alderen. Ser man derimot på de som testet positivt for THC og alkohol, så var andelen høyest blant dem mellom 24 og 29 år. Andelen som testet positivt for beroligende midler var høyest blant dem mellom 30 og 39 år.
Resultater
De viktigste funnene i denne undersøkelsen kan deles opp i fem deler:
- Majoriteten av førere involvert i ulykker og som hadde THC-konsentrasjoner over lovlig verdi, hadde også andre stoffer over lovlig verdi.
- Den vanligste kombinasjonen var cannabis, sentralstimulerende midler og beroligende midler.
- Blandingsrus var mer vanlig hos eldre cannabis-røykende førere.
- Førere med høye THC-konsentrasjoner hadde sjeldnere høye konsentrasjoner av andre stoffer. THC utgjorde derfor en viktigere faktor når det gjaldt påvirkning i tilfellene med lave konsentrasjoner av andre stoffer og kan derfor ha vært en viktig årsak til trafikkulykker i mange av disse tilfellene.
- Førere som kombinerer cannabis med andre rusmidler har mye høyere ulykkesrisiko enn førere som kun bruker cannabis.
Videre kan det også nevnes at det har blitt analysert data fra en studie mellom 2016 og 2017 der 5034 tilfeldige norske bilførere ble kontrollert. Der var det kun 11% av THC-positive førere som også testet positivt for alkohol eller andre rusmidler. Altså var mesteparten av de tilfeldige kontrollerte (som var under påvirkning av THC), kun påvirket av THC. Det er et lavt tall sammenlignet med denne studiens funn som viste at blant ulykkesinvolverte førere med konsentrasjoner av THC, så hadde 84% en kombinasjon av cannabis og alkohol eller andre stoffer.
De som kun var påvirket av THC ble derfor i stor grad fanget opp gjennom tilfeldige kontroller og ikke etter ulykker. Der en ulykke hadde skjedd (som er grunnlaget for denne studien) ble det påvist høy grad av blandingsrus. Dette betyr at sjåfører som kun tester positivt for THC sannsynligvis har en lavere risiko for trafikkulykker enn de som tester positivt for blandingsrus. Funnet er også støttet av tidligere studier.
Fakta
Politiets arbeid
- Politiet i hvert enkelt land må forholde seg til straffbarhetsgrensene for rusmidler i sitt land. Disse varierer for THC fra 0,5 ng/mL til 5 ng/mL som høyeste verdi (f.eks. i noen amerikanske stater).
- Norge innførte straffbarhetsgrenser for THC og 19 andre rusmidler i 2012.
- I 2016 ble grenser for åtte andre stoffer lagt til.
- I Norge er det grenser med samme straffenivå for ulike rusmidler som for alkohol.
- Ved mistanke om ruspåvirket kjøring, kan politiet gjennomføre tester for å avdekke rusbruk, blåseprøve for å avdekke alkohol, samt en innledende rustest av spytt på stedet.
- Dersom testene peker mot alkoholpåvirkning kan en bevisførende blåseprøve bli gjennomført.
- Dersom testene peker mot påvirkning av narkotika eller legemidler, må blodprøve tas av helsepersonell.
- Tegn/symptomer på rusbruk, unormal kjøreatferd eller positiv spyttprøve er tilstrekkelig for å ta blodprøve.
- Relativt få blir stanset for ruskjøring i tilfeldige kontroller. Flertallet som stanses blir tatt fordi andre trafikanter varsler om farlig kjøreatferd, eller på grunn av automatisk skiltgjenkjenning som gir informasjon om førere som tidligere er tatt for ruskjøring. Slike tilfeller er likevel ikke tilstrekkelig for å ta blodprøve.
Metodebruk
- Utvalget i undersøkelsen var førere involvert i trafikkulykker som ble mistenkt for kjøring under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol i perioden 2013 – 2020, unntatt ulykker med dødelig utfall.
- Alder, kjønn, tid mellom ulykke og innsamling av blodprøve, og resultatet av blodprøve ble registrert.
- Alder ble delt inn i fem underkategorier (under 24, 24-29, 30-39, 40-49 og over 50 år).
- Tidspunktet ble delt inn i åtte underkategorier.
- Tester ble notert som «positive» hvis konsentrasjonen var over lovlige grenser for alkohol eller narkotika.
Studiets begrensninger
- Ved undersøkelse av ruspåvirkning i trafikkulykker er konsentrasjonene av stor betydning. I denne studien ble blodprøver tidvis tatt flere timer etter ulykken. THC-konsentrasjonen kan derfor ha vært signifikant lavere da blodprøven ble tatt, enn ved tidspunktet for ulykken. Det finnes god dokumentasjon på at THC-konsentrasjon synker raskt etter røyking. Dette bekreftes ved at andelen førere med THC-konsentrasjon over 5 ng/mL var høyest blant de 815 førerne som avga blodprøve innen 90 minutter etter pågripelse.
- I denne studien var mediantiden mellom ulykke og innsamling av blodprøve 110 minutter.
- Seleksjonen av ulykkesinvolverte førere var basert på antagelser om at de hadde brukt rusmidler. Seleksjonen er derfor ikke representativ for alle ulykkesinvolverte førere. Det medførte også at noen førere som var i en ulykke, uten å ha inntatt rusmidler, ble en del av undersøkelsen.
- Førere som testet positivt for medisinske rusmidler ble ikke sjekket for gyldig resept.
- Ved bruk av to eller flere rusmidler er det den kombinerte effekten som bestemmer graden av påvirkning og ulykkesfare, men det er vanskelig å fastslå graden av påvirkning. I noen tilfeller kan ett av stoffene være den dominante for rusfølelsen og svekkelsen av kjøreferdigheter, samtidig som den/de andre stoffene kan «modifisere» rusen.
