Narkotiske stoffer

Alle narkotiske stoffer har negativ påvirkning på evnen til å opptre forsvarlig i trafikken.  Her følger en kortfattet beskrivelse av illegale stoffer som brukes i Norge og påvises i veitrafikken.

Cannabis

Har vært i bruk som et rusmiddel i den sør-østlige delen av verden så tidlig som fra det 3. årtusen f.Kr. Mens det var først på 1960-tallet utbredelsen økte i vestlig kultur. Fra cannabisplanten utvinnes marihuana, hasjisj og cannabisolje. Disse stoffene kan inntas i forskjellige former som kaker, te, brus eller inhaleres som damp. Det vanligste er å røyke cannabis i pipe eller sigaretter. Cannabis er nå det nest mest brukte rusmidlet i verden etter alkohol, og det er anslått at mellom 3 og 4 % av verdens befolkning bruker cannabis.

Cannabis virker både dempende og hallusinogent. Det påvirker oppmerksomheten, konsentrasjon, innlæring, hukommelse, reaksjonstid, det å ta avgjørelser og arbeidsminne. Dette gjør det vanskeligere å reagere på andre trafikanters adferd. For eksempel kan en overse rødt lys, stoppskilt eller situasjoner som oppstår i trafikken. Varigheten av den opplevde cannabisrusen er for de fleste på 3-4 timer, men kan påvises i blodet 6-12 timer etter røyking. Om THC er påvist i blodprøven, betyr det som regel at cannabis er inntatt kort tid i forveien. En urinprøve er positiv på cannabis-stoffer i flere dager, og i flere uker hos personer som røyker cannabis ofte. Se også Oslo Universitetssykehus faktaark om cannabis.

Det er nylig gitt ut en rapport om cannabis: Rapport Förstudie Cannabis och trafik 2021. På Rusinfo sine sider kan du lese mer om cannabis.

Opioider

Vanlige opioider er heroin, morfin, kodein, metadon, buprenorfin, oksykodon og tramadol. Opioider kan komme fra opiumsvalmuen eller være kjemisk fremstilt. Opioider brukes både som rusmidler og som smertestillende legemidler. Rusen gir ofte nedsatt evne til selvkritikk, likegyldighet og følelse av virkelighetsflukt. De fleste opioidene reduserer den kritiske sansen og øker risikovilligheten. Ferdighetene og reaksjonsevnen ved bilkjøring og bruk av redskaper og maskiner påvirkes. Les mer på Oslo Universitetssykehus faktaark om opioider.

Etter en vanlig terapeutisk enkeltdose vil morfin vanligvis kunne påvises i blodet i konsentrasjoner over straffbarhetsgrensen for bilførere i flere timer eller mer. Ved bruk av langtidsvirkende tabletter vil påvisningstiden være lengre. På Rusinfo sine sider kan du lese mer om heroin og opioider.

Kokain

Kokain utvinnes fra kokaplanten og virkningene har vært kjent i årtusener. Det inntas via røyking, injisering eller sniffing. Kokain har mange av de samme virkningene som amfetaminer. Små doser gir en følelse av velbehag, energi og en følelse av å være ovenpå, samtidig som sult og søvnbehov undertrykkes. Ved større doser kan man få angstanfall, bli irritabel og i verste fall få vrangforestillinger. Man får også større tilbøyelighet til å ta sjanser, noe som er svært uheldig ved bilkjøring. Kokain er sterkt avhengighets-skapende. Kokain skilles raskt ut i kroppen og har kortere halveringstid enn amfetamin. Det vil si at virkningen og konsentrasjonen i blodet avtar raskere og kan derfor påvises i kortere tid i blodet. En brukerdose kan ikke påvises i blodet etter 5-12 timer. Flere personer rapporterer nå større bruk av kokain enn amfetamin i spørreundersøkelser, noe som er relativt nytt i Norge.

Les mer på Oslo Universitetssykehus faktasider om kokain. På Rusinfo sine sider kan du lese mer om kokain.

Amfetamin og metamfetamin

Disse stoffene har lenge vært brukt som rusmidler. Brukerne tar ofte større doser enn det som er vanlig ved medisinsk bruk. Som rusmiddel er virkningene ofte nedsatt appetitt, økt stemningsleie, økt selvfølelse og kritikkløshet. I små mengder kan de være funksjons-/ prestasjonsfremmende, særlig ved trøtthet og utmattelse. I større doser er disse stoffene svært trafikkfarlige. Les mer på Olso Universitessykehus sine faktasider om disse stoffene.

Blandingsrus er ganske vanlig i trafikkulykker. I noen tilfeller blir to rusmidler, som for eksempel to narkotiske stoffer brukt sammen, eller at alkohol brukes sammen med legemidler. I noen tilfeller kombineres ulike stoffer for å forsterke virkningen, mens i andre tilfeller blir et stoff brukt for å dempe de negative virkningene av et annet. Blandingsrus kan gi en mye sterkere rus enn folk forventer. På Rusinfo sine sider kan du lese mer om amfetamin og metamfetamin.

Rusmiddelstatistikk

Oslo Universitetssykehus publiserer årlig en rusmiddelstatistikk: alkohol og rusmidler. Du finner siste utgave her:  Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring 2020.

Hva som er narkotika finner du på narkotikalisten til Statens Legemiddelverk: Narkotikalisten – Legemiddelverket

Tabellen under viser andeler av førere i trafikk i Norge og i Europa med alkohol over 0,1 promille i blodet, og påviste trafikkfarlige legemidler og narkotiske stoffer i 2008-09.