Trafikkfarlige legemidler med varseltrekant
Publisert: 26. mars 2021
Forfatter: Anne Beate Budalen
Beroligende og smertestillende midler, samt en rekke andre medisiner, påvirker sentralnervesystemet og dermed dine ferdigheter som bilfører. Tar du flere legemidler sammen, eller sammen med alkohol, kan disse forsterke hverandres virkning.
Legemidler som kan være trafikkfarlige, er merket med rød varseltrekant. Hvis du bruker legemidler, bør du alltid sjekke om pakningen har varseltrekant, i tillegg til å lese pakningsvedlegget. Mange medisiner påvirker først og fremst kjøreferdighetene den første tiden etter at du har begynt å ta medisinene, inntil kroppen har vent seg til legemiddelet. Om du er usikker på om legemidlene du bruker kan påvirke kjøreevnen din, bør du diskutere dette med fastlegen din.
Sovemedisin og beroligende legemidler
Mange legemidler kan føre til at man blir mindre kritisk, mindre årvåken og får lengre reaksjonstid. I tillegg kan legemidlene svekke en rekke andre ferdigheter som er viktige når man kjører bil. En del sovemidler og beroligende midler inneholder benzodiazepiner. De vanligste brukte er Valium (diazepam), Sobril (oksazepam), Mogadon (nitrazepam), Imovane, Rivotril (klonazepam) og Xanor (alprazolam). Omlag en halv million nordmenn får resept for benzodiazepiner hvert år.
Det er forbudt å bruke og oppbevare benzodiazepiner dersom man ikke har fått de på resept fra lege. Det har de seneste årene blitt et ganske utbredt rusmiddel som også importeres og selges illegalt. Ved misbruk som rusmiddel inntas det vanligvis i større doser enn reseptdoser. Veldig ofte også i kombinasjon med andre stoffer. Vanlige ruseffekter er å bli avslappet/ beroliget, trøtt og sløv. I tillegg svekkes hukommelse og reaksjonsevne. Disse stoffene sløver også brukerens impulskontroll og evne til å regulere adferd.
Noen narkotiske stoffer brukes også som legemidler, men da i lavere doser. Dette gjelder for eksempel amfetamin og opioider. Narkotiske stoffer påvirker hjernen på ulike måter og med kritikkløshet, prestasjonsforringelse og økt risikovillighet til følge. Dette gjelder for amfetamin, kokain, ecstasy, cannabis (hasj, marihuana), heroin og morfin.
En del legemidler har varseltrekant
- Legemidler med varseltrekant: Myndighetene har gitt detaljerte regler for bruk ved bilkjøring.
- Legemidler uten varseltrekant: Legen må vurdere sammen med den enkelte pasient om det er forsvarlig å kjøre bil når en bruker legemidlet.
Det er noen legemidler som har varseltrekant som kan brukes når du kjører bil om du bruker de nøyaktig slik myndighetene har bestemt. Samtidig er det slik at flere legemidler uten varseltrekant kan gjøre deg uegnet til å kjøre bil.
Det er legen som skriver ut resepten som vurderer om du kan kjøre bil når du bruker det aktuelle legemiddelet.
Liste over legemiddel med varseltrekant finner du på Direktoratet for medisinske produkter sin nettside.
Helsekrav til førerkort
1. oktober 2016 kom det nye helsekrav til førerkort. Du finner kravene på Helsedirektoratet sine nettsider: Helsekrav til førerkort, avsnittet om legemidler.
Når politiet mistenker at du har kjørt i påvirket tilstand ved hjelp av medisiner har de et eget regelverk for dette.
Last ned brosjyren «Trafikkfarlige medikamenter»
Forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m.
§ 1.Virkeområde
Forskriften angir faste grenser for når man etter vegtrafikkloven § 22 tredje ledd blir regnet som påvirket av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol. Grenseverdiene for slike stoffer følger av kolonnen for straffbarhetsgrense i vedlegg I.
Forskriften angir i vedlegg I også grenseverdier for andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol svarende til 0,5 promille og 1,2 promille jf. vegtrafikkloven § 31 annet ledd bokstav a til c.
Bestemmelsen i første og annet ledd gjelder ikke hvor overskridelsen skyldes legemiddel inntatt i henhold til gjeldende forskrivning fra lege eller tannlege, jf. vegtrafikkloven § 22 tredje ledd andre punktum.
Konstatering av om blodprøven inneholder berusende eller bedøvende stoffer som er klassifisert som trafikkfarlige etter vedlegg I, skal skje ved måling av stoffkonsentrasjoner i fullblod. Blodprøven skal være tatt fra levende personer.
Analyseinstitusjonen som utfører analyseoppdraget skal foreta summeringen av konsentrasjoner av benzodiazepiner og opioider og sørge for at dette foregår i henhold til forskriften og ved bruk av omregningsfaktorer som fremgår av vedlegg II. Summering skal ikke utføres for konsentrasjoner under straffbarhetsgrensene.
