Å blåse rødt i en alkolås er ikke forsøk på fyllekjøring
Publisert: 27. januar 2021
Forfatter: Leif N. Olsen
Som kjent for de fleste er forsøk på promillekjøring straffbart på linje med fullbyrdet kjøring. Det følger av vegtrafikkloven § 22. Norge har her en helt spesiell formulering i det første avsnittet, der forsøk likestilles med å være i ferd med å kjøre. I henhold til loven skulle man kunne dømmes for å sette seg bak rattet i beruset tilstand. Hva da hvis sjåføren har satt seg bak rattet i en bil med alkolås, og alkolåsen melder at promillen er over lovlig nivå?
Det har ført til bekymring hos flere når det gjelder spørsmålet om en bilfører som blir «stoppet» av alkolåsen, kan bli dømt for forsøk på promillekjøring. Det har bl.a. vært gitt en vurdering i den retningen i en juridisk betenkning av Norsk Transportarbeiderforbund.
Hva er et «forsøk»?
Spørsmålet blir da hva som må kreves for å si at det er forsøk på promillekjøring etter loven. Ikke enhver forberedelse til kjøring kan kalles forsøk, det må være en nærhet i forsøket og faktisk kjøring. Det finnes en del rettspraksis omkring dette.
Litt forenklet kan en si at en må ha tatt i bruk bilens betjeningsorganer, f.eks. vridd på tenningsnøkkelen eller løsnet bremsen, før det er snakk om straffbart forsøk. Slik sett kan en kanskje si at det å blåse i en alkolås ville være forsøk etter loven, men det er tvilsomt om alkolåsen kan sies å være et av bilens betjeningsorgan. Det er heller en form for sikkerhetskontroll for å klarere om en aktivt kan forberede kjøring. Mer på linje med det å låse opp bilen, som normalt ikke regnes som forsøk på promillekjøring.
Aktivt og med hensikt
Men det skal dessuten mer til for å si at en har overtrådt loven. Setter en seg en kald vinterdag inn i bilen for å varme seg, er det ikke forsøk på promillekjøring selv om motoren er i gang (anbefales ikke, er ikke sikkert retten tror deg). Dersom det ikke er meningen å kjøre, en har ikke til hensikt å kjøre, kan en heller ikke dømmes for forsøk på promillekjøring (juridisk: mangler fullbyrdelsesforsett).
En som frivillig har montert og bruker alkolås, vil ikke kunne sies å ha til hensikt å kjøre når han blåser. Han har tvert om til hensikt ikke å kjøre om han skulle få utslag eller ikke kunne starte bilen. Men hva med bussføreren som er påtvunget bruk av alkometeret? Han møter på jobb for å kjøre bussen og har i så måte til hensikt å kjøre, men også han vil kunne sies å ha til hensikt å avstå om han ikke «klareres».
Begge de nevnte betingelser, aktivt betjene bilen og ha til hensikt å kjøre, må være oppfylt for å kunne dømmes for forsøk på promillekjøring. Det å låse seg inn i bilen vil altså ikke være forsøk (ikke kommet langt nok). Heller ikke det å starte bilen for en annen som ikke får startet, så lenge bilen ikke beveger seg, er forsøk på promillekjøring (har ikke til hensikt å kjøre).
Innenfor grensen
Når det så gjelder alkolås ser jeg det på linje med å låse seg inn i bilen, altså ikke kommet over grensen for det som er forsøk etter loven. Dessuten vil en kunne si at hensikten bare er å kjøre om en ikke blir stoppet av alkolåsen. Reagerer alkolåsen på pusteprøven er hensikten nettopp å ikke kjøre. Altså foreligger ikke noen av de to betingelsene for straffbart forsøk på promillekjøring etter vegtrafikkloven § 22.
Juridisk sett er det ikke noen grunn til å frykte for å bli tatt for promillekjøring om en blåser i en alkolås og det er heller ikke juridisk sett behov for å endre promillebestemmelsene i loven. Men det kan pedagogisk sett være at det er ønskelig å uttale klarere at bruk av alkolås ikke rammes av bestemmelsene om forsøk på promillekjøring.
Leif N. Olsen er jurist, tidligere politiembetsmann og forfatter. Olsen ble i 1976 sjef for Utrykningspolitiet, en posisjon han hadde helt frem til 1985. Den lange perioden i denne stillingen gjorde at han ble godt kjent som «UP-Olsen». Leif N. Olsen har fortsatt sitt sterke engasjement for trafikksikkerheten.
