Fakta om rus i trafikken
Publisert: 30. oktober 2022
De siste årene har i underkant av 25 prosent av dødsulykkene vært ruskjøringsulykker. Rundt 10 000 førere blir hvert år anmeldt, mistenkt for ruspåvirket kjøring.
På denne siden finner du fakta om ruskjøring i Norge de siste årene. De ferskeste tallene tilgjengelig er for 2023, da ulykkesanalyserapporten fra Statens vegvesen kommer påfølgende år.
I 2023 omkom totalt 110 personer i trafikkulykker. 20 prosent av disse dødsulykkene (19 ulykker) hadde ruspåvirkning som sannsynlig medvirkende faktor. I de 19 dødsulykkene omkom 22 personer. Av rusulykkene var 9 med alkohol, 4 med blandingsrus og 6 med annen type rus. Siden 2014 har rusulykkene i gjennomsnitt utgjort 22 prosent av alle dødsulykker.
I 2022 omkom 116 personer i trafikken. Også da utgjorde rusulykkene 20 prosent av totalen.
Flere artikler om rus i trafikken kan du lese her eller på vår Facebook-side.
Status dødsulykker med rus
Totalt 22 personer omkom i de 19 dødsulykkene med rus i 2023.Ved å klikke på pilen under, kan du se utviklingen de siste åtte årene.
(Kilde: Statens vegvesen UAG-rapport)
… se mer…
Fakta om fyllekjøring og antall anmeldte
- I 2023 ble 11 428 personer anmeldt for ruspåvirket kjøring – det tilsvarer 31 personer hver dag. I 2022 var det 11646 anmeldelser, og i 2021 var tallet 9 602.
- 9 av 10 anmeldte ruskjørere er menn.
- Over 50 % av de som er anmeldt, mistenkt for ruspåvirket kjøring, befinner seg i alderskategorien 25 – 44 år.
- Antall kvinner anmeldt for ruspåvirket kjøring har hatt en jevn økning de siste ti årene.
- Politidistriktene som anmelder ruskjøring hyppigst er Sør-Øst og Øst. Målt per 1000 innbyggere ligger imidlertid Møre og Romsdal og Finnmark høyest. (Tall fra 2020. Kilde: STRASAK).
- Alkohol er det vanligste påviste rusmiddelet.
- Av illegale stoffer er THC (virkestoffet i cannabis) og (met)amfetamin hyppigst forekommende. De ti siste årene har andelen av blodprøver der det er påvist THC økt.
… se mer…
Rus i trafikken på 2000-tallet
I 22 % av dødsulykkene i perioden 2005 – 2020 har ruspåvirkning vært en medvirkende faktor. Andelen av dødsulykkene hvor ruspåvirkning har vært medvirkende faktor har variert en del over tid. Etter en nedgang fra 2008 til 2011, økte andelen i 2012, for så igjen å gå ned i 2013. I 2014 til 2016 har andelen økt. Det er grunn til å anta at det reelle omfanget av ruspåvirket kjøring i perioden er større, ettersom det fram til 1. mai 2020 ikke var krav om rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte. Det blir heller ikke tatt utvidet blodprøve av alle innblandede førere.
Informasjonen er hentet fra Dybdeanalyser av dødsulykker – UAG.
Etablering av faste grenser for påvirkning av andre stoff enn alkohol
Norge var først ute med å etablerer faste grenser for påvirkning av andre stoff enn alkohol. Dette skjedde allerede i 2012. Forut for dette ble det laget en rapport om Forslag til forbudsgrenser og straffeutmålingsgrenser for påvirkning av andre stoff enn alkohol.
Innføring av faste grenser for andre stoffer enn alkohol vil redusere behovet for sakkyndige uttalelser med vurdering av individuell påvirkning i denne type straffesaker. Grenseverdiene er knyttet til et enkelt stoff og ikke til kombinasjoner av stoff. De foreslåtte grensene skal ikke benyttes i saker hvor personer kan framvise gyldig resept som dokumenterer medisinsk bruk. Slike saker vil fortsatt bli vurdert etter dagens system med individuell sakkyndig vurdering av eventuell på virkning.
De faste grensene er basert på vitenskapelige vurderinger av påvirkning som kan ses etter enkeltinntak av rusmiddel/legemiddel hos ikke tilvente individer. Det vil ikke tas hensyn til toleranseutvikling eller avvikende omdanning eller liknende hos den enkelte person.
Les mer om trafikkulykker og rus på Oslo universitetssykehus sine sider.
Kronikk: Antall rusdrepte i trafikken kan reduseres – Samferdsel (toi.no)
Ønsker du å være en del av løsningen?
Les mer her!
