Etter ti år som MAs stemme og ansikt utad, sier nå generalsekretær Elisabeth Fjellvang Kristoffersen takk for følget. Til høsten tar hun fatt på en helt ny fase i livet – som pensjonist og «eventyrer».
– Jeg har mange interesser å bruke tiden på: Være ute i naturen og på fjellet, reise, lese bøker, golf, musikk og kultur, hus og hytte. Det er mer enn nok til å gjøre dagene meningsfylte, så jeg er ikke bekymret for at tilværelsen skal bli kjedelig. Veien blir til mens jeg går, og jeg pleier å si at nå skal jeg bli eventyrer; hele dagen og hele verden ligger jo for mine føtter, smiler Elisabeth (64) når hun blir spurt om hvilke planer hun har for pensjonisttilværelsen.
Lot seg overtale
Egentlig startet hun i MA som prosjekt- og markedskoordinator høsten 2013, men da organisasjonen etter bare et halvt års tid ønsket henne som konstituert generalsekretær, lot hun seg overtale:
– Jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å være konstituert generalsekretær i forbindelse med restrukturering og naturlig avgang internt i administrasjonen. Jeg syntes det hørtes spennende ut å få være med å påvirke i en slik prosess, så jeg takket ja.
Ansettelsen ble gjort permanent fra landsmøtet i 2016, og i løpet av disse årene har hun satt sitt preg på organisasjonen på en rekke områder. Ikke minst har hun vært en pådriver for å gjøre det enda tydeligere at MA først og fremst skal bruke kreftene til å oppnå en rusfri og sikker trafikk. På landsmøtet i 2016 ble det flertall for forslaget om å endre organisasjonens navn til MA – Rusfri Trafikk. Landsmøtedelegatene bestemte samtidig at det skulle være mindre fokus på avholdssak og livsstil, og desto mer oppmerksomhet rundt trafikksikkerhet og kamp mot fyllekjøring og rus på veiene.
Et tydeligere MA
– Det er viktig å være tydelig på hva som er vårt samfunnsoppdrag. Altså å arbeide for en rusfri trafikk, og å sikre at ressursene våre blir brukt på best mulig måte, mener hun.
Det er ikke bare strategien og formålet som er blitt klarere i løpet av disse årene. Økonomien er solid, og MA – Rusfri Trafikk er en stemme å regne med i offentligheten. Selv om det er mye som gjenstår før veiene våre er helt rusfrie, har MA – Rusfri Trafikk fått gjennomslag på flere områder: Påbud om alkolås for kjøretøy som brukes til persontransport, obduksjon av alle trafikkdrepte og utvidet adgang for Tolletaten til å utføre promillekontroller. Organisasjonen har også bidratt sterkt til å stanse alle politiske forsøk på å legge ned Utrykningspolitiet (UP).
Sammenlignet med mange andre, er MA en liten organisasjon med fem fast ansatte pr. dags dato, men avtroppende generalsekretær sier at organisasjonen er godt rustet til videre arbeid, både når det gjelder fagkunnskap, infrastruktur og samhandling med lokalavdelingene.
– Det er en god lagånd og samhandling i organisasjonen, og det er jeg veldig glad for, sier Elisabeth.
Tidlige erfaringer
– Vi har lyktes med en del, men fremdeles er det tiltak som må på plass før vi når målet om en rusfri trafikk. Men jeg tror at fundamentet er til stede for at ny generalsekretær skal kunne fortsette innsatsen. Strategien fremover er lagt. Det handler om å jobbe videre med den og etter hvert bringe inn nye saker og prosjekter. Det er mye å sette seg inn i når det gjelder rus i trafikken, og påvirkningsarbeid kan være en tålmodighetsprøve. Man må tenke langsiktig, være trygg i det faglige og ikke gi opp.
Det siste lærte hun muligens da hun som ung jente flyttet til Sortland for å gå på økonomisk gymnas. Skolen hadde nemlig en tradisjon for å gi ansvaret for kafeteria-driften til en av førsteårselevene på økonomilinjen, og ettersom Elisabeth hadde rukket å lære litt bokføring i ungdomsskolen, våget hun å rekke hånden i været da rektor spurte etter en frivillig.
– Sortland var et ganske stort gymnas med elever fra hele Vesterålen, og jeg innså etter hvert at det fulgte en god del arbeid og forpliktelser med vervet. Kassen skulle gjøres opp hver dag, pengene skulle settes inn i banken, fakturaer skulle betales, momsoppgaver skulle leveres, og det måtte føres månedlig regnskap over virksomheten. Elevkafeteriaen hadde i tillegg én ansatt som sto for maten, og dermed fulgte det med både lønn, skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Det ble med andre ord et år med høy aktivitet og mye ansvar for en 16-åring, men jeg lærte samtidig masse på kort tid – ikke minst administrativt og økonomisk, sier 64-åringen, som har hatt lederjobber siden hun var 26. Før hun kom til MA var hun i ti år daglig leder for destinasjonsselskapet Visit Moss og aktiv i reiselivsutviklingen i Østfold.
Når hun setter seg på toget i hjembyen Moss om morgenen den 16. juni for å pendle til MA-sekretariatet i Oslo, blir det for aller siste gang som generalsekretær. Hun kommer ikke til å savne pendlingen, men innrømmer at føles litt vemodig å tenke på at en lang yrkeskarriere vil være over.
– Det har vært en spennende jobb, hvor jeg har lært mye og fått anledning til å påvirke et viktig samfunnsområde. Jeg har også hatt gleden av å jobbe med flinke, hyggelige kollegaer, og i tillegg blitt kjent med mange engasjerte MA-tillitsvalgte over hele landet. Men ti år er ganske lenge, nå tenker jeg det er sunt med nye krefter, og jeg har heller ikke noe ønske om å bli en slags sjuende mor i huset, sier Elisabeth, som opprinnelig kommer fra Bardu.
Mellom kanoner og tanks
Selv om hun har bodd mesteparten av livet alle andre steder enn i Nord-Norge, avslører det syngende tonefallet at hun er født og oppvokst mellom kanoner og tanks i Indre Troms. 12 år gammel flyttet hun sammen med mor, far og sine to brødre til Jessheim, men det skulle ikke gå mer enn drøye to år før familien vendte nesen nordover igjen. Denne gangen til Lødingen. Her bor fremdeles hennes 91 år gamle far, og Elisabeth drar gjerne nordover, både for å besøke han og for å nyte den nord-norske naturen. Hytta på Tjøme blir også hyppig besøkt, og i Oslo bor Thomas, hennes 25 år gamle sønn.
Eventyrer
I voksen alder har hun høstet erfaring med å bo i store byer over hele verden; Frankfurt, Brussel og Hongkong.
– Eks-mannen min jobbet i Hydro, og det var naturlig at jeg flyttet med ham til ulike steder i verden. Jeg trives veldig godt hjemme i Norge, men det er også spennende og inspirerende å oppleve andre land og kulturer. Nå er Sør-Amerika det eneste kontinentet jeg ikke har besøkt. Jeg har ikke lagt detaljerte planer for pensjonisttilværelsen ennå, men jeg har i alle fall en drøm om også å få oppleve denne delen av verden, medgir hun.
Har du reiseliv både som utdannelse, hobby og jobb store deler av livet, blir jo verden fort litt mindre. Behersker du i tillegg fire fremmedspråk – engelsk, tysk, fransk og spansk – er du godt hjulpet i møtet med nye mennesker.
– Jeg vurderte en stund om jeg også skulle lære meg russisk, men det ble plutselig litt mindre aktuelt for halvannet år siden. Om det ikke blir russisk, er det likevel mye annet man kan bruke tid på å lære seg..
Livet er åpenbart for kort til å bli en stillesittende, passiv pensjonist – selv etter ti års innsats som en hardtarbeidende, kunnskapssøkende og godt synlig generalsekretær.
Vi takker Elisabeth for innsatsen, engasjementet og samarbeidet – og ønsker lykke til med tilværelsen som pensjonist og eventyrer!
