Hva vil det si å «føre en motorvogn»?
Publisert: 22. januar 2021
Forfatter: Leif N. Olsen
Et vilkår for å kunne straffes etter vegtrafikkloven § 22 om ruskjøring, er at det er en motorvogn som benyttes, altså et kjøretøy drevet fram med motor. Det finnes noen unntak som rullestoler, lekekjøretøy, elektriske sykler og andre små el-kjøretøy. Føring av slike i ruspåvirket tilstand kan imidlertid straffes etter vegtrafikkloven § 21 om en er ruspåvirket i en slik grad at en ikke er skikket til å kjøre på en trygg måte. Denne bestemmelser gjelder også for syklende.
Hva menes så med «føring av motorvogn»? Høyesterett legger vekt på om «bevegelsen realiserer det farlige med motorvognen». I utgangspunktet kan en si at det ikke har noen betydning om motoren er i bruk eller ikke dersom kjøretøyet er i bevegelse. En motorvogn som beveger seg for egen motor vil alltid føres. Dette gjelder uavhengig av hvor langt den har beveget seg, f.eks. vil det anses som føring når bilen har beveget seg noen centimeter ved hjelp av startmotoren.
Det kan skje at en motorvogn triller på grunn av egen tyngde. I slike tilfeller legges det vekt på fart, distanse, trafikkforholdene på stedet og andre faktorer som innvirker på den fare som skapes. Dersom bilen triller mer enn noen få meter, og farten er mer enn gangfart, vil nok dette alltid anses som føring i lovens forstand. Det spiller ikke noen rolle om motoren ikke kan starte, det vurderes likevel som kjøring. Det kan imidlertid være unntak i spesielle tilfeller hvor bilen bare «slippes» et par meter uten å representere noen fare.
Sleping er å anse som føring av motorvogn. Den som sitter bak rattet i den slepte bilen påvirker manøvreringen og må handle som en vanlig fører
Ved øvelseskjøring er ledsager eller trafikklærer fører, men også for eleven gjelder rusbestemmelsene (vegtrafikkloven § 26, siste ledd). Er ledsageren påvirket kan han altså straffes for ruskjøring selv om han ikke sitter ved rattet. Er eleven påvirket kan han altså straffes selv om han ikke er fører. Ledsageren kan ikke straffes for ruskjøring om eleven er påvirket, for ledsageren eller trafikklæreren er jo ikke påvirket. Ledsageren kan imidlertid straffes for medvirkning eller for å ha overlatt kjøretøyet til en som er påvirket (vegtrafikkloven § 17, 2.ledd).
Også forsøk på promillekjøring er straffbart. Normalt vil det derfor være nok at føreren har prøvd å starte eller løsnet håndbrekket for å kunne dømmes. I tillegg må en hatt til hensikt å kjøre motorvognen
Dersom en blåser i en alkolås og får utslag som indikerer at en er påvirket, og avstår fra å kjøre, regnes det ikke som forsøk på promillekjøring. En har ikke til hensikt å kjøre om testen gir utslag, tvert imot er hensikten å avstå fra kjøring. I en dom i Hålogaland lagmannsrett ble det nettopp pekt på at en bussfører som blåste «rødt» ikke hadde til hensikt å kjøre og var haller ikke kommet så langt at han hadde forsøkt å kjøre i lovens forstand.
Små elektriske kjøretøy
I utgangspunktet er små elektriske kjøretøy som rullestol, segway, sparkesykkel mv. motorvogner, siden de har motor til framdrift. Det førte til at Høyesterett i en dom i 2016 domfelte en fører av Segway for promillekjøring etter vegtrafikkloven § 22 om 0,2 grense.
Etter en endring i sykkelforskriften i 2018 ble imidlertid små el-kjøretøy, etter stor motstand, omdefinert til sykler med den konsekvens at de ikke lenger kom inn under begrepet motorvogn. Derimot vil de i forhold til ruskjøring rammes av vegtrafikkloven § 21, som ikke har noen promillegrense. Føreren må vurderes i forhold til skikkethet og i praksis skal en være ganske påvirket for å rammes av den bestemmelsen.
Små el-kjøretøy som kan kjøre over de definerte grensene i sykkelforskriften, behandles som motorvogner og rammes av de de alminnelige promillebestemmelsene. En fører av el-sparkesykkel som f.eks. kan kjøre over 20 km/t kan dømmes for promillekjøring.
Vegtrafikkloven § 22
§ 22. Ruspåvirkning av motorvognfører
Ingen må føre motorvogn når han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel.
Har han større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,1 milligram per liter luft, regnes han i alle tilfeller for påvirket av alkohol i henhold til bestemmelsene i loven.
Overstiger konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel grenser fastsatt i forskrift gitt med hjemmel i loven, eller en mengde slikt middel i kroppen som kan føre til så stor konsentrasjon av slikt middel i blodet, regnes han i alle tilfeller for påvirket i forhold til bestemmelsene i loven. Dette gjelder likevel ikke hvor overskridelsen skyldes legemiddel inntatt i henhold til gjeldende forskrivning fra lege eller tannlege.
Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff. Det samme gjelder villfarelse med hensyn til størrelsen av konsentrasjonen av annet berusende eller bedøvende middel, med mindre slikt middel er inntatt i henhold til gjeldende forskrivning fra lege eller tannlege, jf. tredje ledd.
Fører av motorvogn må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timene etter at han er ferdig med kjøringen, når han forstår at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen eller utviser grov uaktsomhet i så måte. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas.
Departementet kan gi forskrift om grenser for konsentrasjoner i blodet av annet berusende eller bedøvende middel som nevnt i tredje ledd og § 31 annet ledd.
Vegtrafikkloven § 21
§ 21.Alminnelige plikter.
Ingen må føre eller forsøke å føre kjøretøy når han er i en slik tilstand at han ikke kan anses skikket til å kjøre på trygg måte, hva enten dette har sin årsak i at han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, eller i at han er syk, svekket, sliten eller trett, eller skyldes andre omstendigheter.
Departementet kan gi forskrifter om kjøre- og hviletid, om arbeidstid og om arbeidsvilkår for førere, grupper av førere, andre arbeidstakere innenfor vegtransport og avtalepart i transportoppdrag. Departementet kan videre gi forskrifter om plikt til å registrere opplysninger om disse forhold og om lagring, nedlasting, oppbevaring, innsending og kontroll av opplysningene, og om kontrollmyndighetenes tilgang til virksomheter, kjøretøy og kontrollapparater. Departementet kan også gi forskrifter om gebyr for utstedelse av fartsskriverkort.
