– Kloke bilførere er viktigere enn «tenkende» biler

Det er ikke bare målrettete trafikksikkerhetstiltak som påvirker antall ulykker i trafikken. Andre forhold i samfunnet kan også påvirke ulykkestallene.

Vi så et økende antall ulykker i den såkalte «jappetiden» på 1980-tallet, og økt barnehageutbygging har sikkert vært medvirkende til at vi i dag nesten ikke har barnedødelighet i trafikken.Også en idé som Barnas trafikklubb har vært et viktig tiltak mot trafikkskader blant barn, mener jurist og mangeårig sjef for UP, Leif N. Olsen.

Kampanjer og aksjoner
Han tror kampanjer og aksjoner også i framtiden vil ha betydning for trafikksikkerhetsarbeidet, slik vi har sett flere eksempler på gjennom årene. «Aksjonprøvefylke» på 70-tallet, «Aksjonskoleveg» drevet fram av Trygg Trafikk i årtier, og vegvesenets store landeveiskampanjer rettet mot fart og beltebruker eksempler som ifølge Olsen har fungert svært bra.

– Hensikten med trafikkampanjene var ikke alltid den samme for alle, men av egen erfaring opplevde jeg at Finansdepartementet kunne være mer opptatt av bøteinntekter enn sikker adferd på veien. «Hva vil man kunne få inn av bøter?», var spørsmål jeg opplevde fra Finansdepartementet, minnes han fra tiden som UP-sjef.

I dag er det Nasjonal transportplan for 2018-2029 som fastsetter målene forulykkesutviklingen fram til 2030. Ambisjonen er at det maksimalt skal være 350 drepte og hardt skadde innen den tid. I tillegg utarbeides det nasjonale tiltaksplaner for trafikksikkerhet på veiene (gjeldende 2018-2021) på grunnlag av transportplanen og Stortingsmelding 40 (2015-2016) om trafikksikkerhetsarbeidet– samordning og organisering.

Nullvisjonen
Trafikksikkerhetsarbeidet er i dag tuftet på Nullvisjonen. Gjennom Nasjonal transportplan 2002-2011 ble det etter svensk mønster etablert en nullvisjon for ulykker i transportsektoren. Regjeringen la til grunn et fremtidsbilde om at transportsektoren ikke skal føre til drepte eller hardt skadde. I senere transportplaner og tiltaksplaner er denne visjonen videreført. Både kjøretøysikkerhet og system- og veisikkerhet er viktige elementer i denne måten å tenke på.

– Nullvisjonen bygger på tre pilarer: etikk, vitenskap og ansvar. Det etiske elementet innebærer at tap av liv eller skader i trafikken er uakseptabelt. Vitenskap innebærer at trafikksikkerhetspolitikken skal være basert på forskning og dokumenterte virkemidler. Og ansvarsaspektet innebærer at ansvaret for sikkerheten ligger både på trafikanten og veimyndighetene, forklarer Olsen.

– I utgangspunktet tenkte man at selv om føreren gjorde en feilhandling, skulle han eller hun få «tilgivelse» ved at kjøretøyet eller veisystemet fanget opp alvorlig ekonsekvenser av feilhandlingen. Alvorlige ulykker skulle hindres gjennom tekniske løsninger og utforming av vegen, men vi vet nå at dette ikke løser alle problemer. Ansvar må også knyttes til føreren, mener han, og understreker samtidig at føreransvaret er en viktig forskjell mellom den norske og svenske nullvisjonen; i den svenske modellen er føreransvaret mer fraværende.

Føreren kan halvere ulykkene
Selv om vi er kommet langt i trafikksikkerhetsarbeidet de siste 50 årene vedhjelp av tradisjonelle virkemidler, har vi fortsatt mye å gå på når det gjelder eksempelvis føreransvar, mener Olsen. I forskningsrapporter og offentlige dokumenter om trafikksikkerhet, hevdes det at antall drepte kan halveres om alle bilførere overholdt dagens regler omfart, rus og bilbelte.

– Altså noe den enkelte fører lett kan bidra med for å spare over 50 menneskeliv, bare ved ikke å bryte norsk lov. Hva med en dugnad om å kjøre lovlig? Dersom det ikke går, har myndighetene faktisk mulighet til å iverksette tiltak med samme virkning, minner han om, og peker på tre mulige virkemidler:

Det er i dag mulig automatisk å regulere bilens hastighet, med såkalte ”fartssperrer”

Ruskjøring kan reduseres med krav om alkolåssystem, altså bruk av ”startsperrer”

Bilen kan ikke starte uten at beltene er i bruk, også dette ”startsperrer”

– Dette er virkemidler som allerede er tilgjengelige, og som vil kunne halvere antall drepte i trafikken. Men samme resultat kan altså oppnås ved at trafikant sørger for å overholde trafikksikkerheten, sørger for å overholde norsk lov på vegen – noe som ellers er selvfølgelig på mange andre av livetsområder, sier Olsen.