Rusfri trafikk – en menneskerett?

Det er påskeferie. Igjen er det tid for å sette frem påskepynten, gule servietter og sjokoladeegg. Det blir hygge og kos med de vi er glade i, kanskje også skiturer, appelsin og Kvikk Lunsj-mumsing.

Samtidig kan det være en god anledning til å reflektere over årets første måneder.

Dessverre er det 13 personer som ikke er til stede under årets påske. Det er de 13 som hittil har mistet livet i trafikken i 2022. Det dreier seg om 10 menn og 3 kvinner, alle over 16 år. Spesielt mars viste seg å bli en mørk måned. Åtte av de 13 omkom da.

Nylig leste jeg at på Børsa i Skaun, fikk en bensinstasjon som plutselig hadde tatt dagligvarer inn i lokalene sine, bevilling til å selge alkohol av kommunestyret. Loven sier at bensinstasjoner og kiosker ikke har lov til å selge alkohol. Den er ikke laget for å straffe bensinstasjonene, men for å redusere tilgangen til alkohol – en viktig rettesnor i Norges alkoholpolitikk.

Godt dokumenterte studier viser at økt tilgjengelighet (slik som senket minstealder og flere utsalgssteder) har konsekvent sammenheng med forbruk, forekomst av alkoholrelaterte problemer, og ikke minst trafikkskader.

FNs konvensjon om sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter trekker frem vann som en menneskerett, men tilgangen på alkohol er vel enda ikke nevnt? Det som derimot burde være en menneskerett, er retten til en rusfri trafikk.

De senere år har det heldigvis vært en nedgang i antall trafikkdrepte, men likevel er det en del av statistikken som forblir uendret. Fortsatt er det slik at minst en fjerdedel av dødsulykkene skjer på grunn av ruskjøring. Alkohol og blandingsrus med alkohol er hyppigst forekommende.

Vår ambisjon er uansett, at ingen skal dø på grunn av rus i trafikken. Nullvisjonen står like sterkt, uavhengig av om det står påskepynt, julepynt eller ingen pynt på bordet.