– Start tidlig, og sørg for masse trening bak rattet

– Start tidlig, og sørg for kontinuitet i øvelseskjøringen, lyder tipset fra Erik Andersen, kjørelærer og regionsjef i “Wright”, en av landets største kjøreskoler.

Trafikalt grunnkurs

Det er mange 16-åringer som ønsker å «ta lappen», og våren betyr gode kjøreforhold på bare veier. Men det å øvelseskjøre kan gi utfordringer for både ungdommen og foresatte. I Norge må man være fylt 16 år og ha fullført trafikalt grunnkurs for å kunne øvelseskjøre med personbil. Er man over 25 år, kan man øvelseskjøre uten grunnkurset, ifølge Statens vegvesen. Den som er med som ledsager må ha fylt 25 år, og hatt førerkort sammenhengende de siste fem årene. Bilen må tilhøre klasse B, og være merket med en godt synlig rød L på hvit bakgrunn. Ekstra speil på ledsagerens side, er
obligatorisk.

Anbefaler en kombinasjon

Det er en kjensgjerning at jo mer man øver, desto bedre blir man. Dette gjelder også for bilkjøring. Før øvelseskjøringen begynner på hjemmebane, anbefales foreldre og andre ledsagere å gjennomføre de første kjøretimene sammen med en trafikklærer. Det kan gi eleven nødvendig veiledning, samt tips og råd om hva vedkommende trenger å øve på. Det er kombinasjonen av privat øvelseskjøring og kjøreskoletimer som Erik Andersen og hans kjørelærer-kollegaer ser bidrar til de beste resultatene, og som i lengden blir mindre kostbart.

Våren er høysesong for øvelseskjøring

– Mange tror at det vil koste en formue hvis de oppsøker en trafikkskole tidlig, men i realiteten sparer de fleste penger ved å benytte seg av en kjørelærer helt i starten, forteller den erfarne trafikklæreren som har jobbet i bransjen i 43 år.

– Vårt ønske, og for så vidt også myndighetenes, er at 16-åringen skal komme i gang med øvelseskjøring så tidlig det lar seg gjøre, legger han til.

Et viktig samarbeid

Andersen gir flere gode grunner til hvorfor man bør starte hos en kyndig kjørelærer. Han mener det er lett for de unge å kopiere foreldrenes dårlige «kjøre-mønster» ved å sette seg bak rattet i familiebilen uten noen kjøretimer med en trafikklærer først.

– Det vi ofte ser, er at mange begynner å øvelseskjøre sammen med foreldre og tar med seg mange uvaner og feil teknikk fra starten av. Dette tar gjerne tid å avvenne, og vi må nullstille eleven.

Det fører til at eleven ofte må lære å kjøre på nytt, samt avvenne gamle synder. Ifølge eksperten resulterer dette i at mange bruker flere kjøretimer enn egentlig nødvendig.

– Det beste er å lære på en trafikkskole og heller øvelseskjøre og forsterke gode vaner hjemme mellom timene, sier Andersen.

Han sier at typiske nybegynnerfeil er for eksempel ukorrekt sitteposisjon og ugunstig beinstilling i forhold til pedalene, og at eleven er utydelig på fartstilpasning og for lite observant.

Må vise god forståelse

Andersen ønsker også å påpeke viktigheten av å lese teori parallelt med kjøringen.

– Det er mange elever som slurver med teorilesningen, og som av den grunn ikke vet hva de skal se etter eller hvordan de skal oppføre seg i trafikken.

Kjørelæreren påpeker at for å utvikle kompetanse og ferdigheter, må også den teoretiske biten være på plass. Han forklarer at sjåføren må ha forståelse for hva som gjelder, både bilteknisk og når det gjelder å manøvrere bilen. Det er et stort ansvar, og det stilles store krav til den som sitter i førersetet når man beveger seg i trafikken.

– Det er viktig å kunne se og samhandle best mulig i trafikken slik at det skapes flyt. En typisk gjengangerfeil er at ledsageren tar med den håpefulle i vanskelige miljøer, der eleven verken har forutsetning eller forståelse for hva som skal skje.

Andersen har også en oppfordring til bilister som ser det er noen som kjører rundt med rød L:

– Hold avstand! Ikke legg press eller stress vedkommende som allerede er i en presset situasjon. Samtidig er det viktig at ledsager og elev som kjører med L bak på bilen, er oppmerksomme. Vær smidig, og slipp forbi og fram eventuelle biler som ligger bak.